Basskraftverket

Lydproduksjon

JOHNNY OSBERG

Jeg begynte å interessere meg for lydteknikk da jeg begynte å studere i Sogndal i 1997. Jeg ble medlem i "teknisk avdeling", senere "lydgjengen", og begynte "på gulvet" med å stable høyttalere og å kveile kabler. Etter hvert avanserte jeg raskt, og gikk videre til å få ansvar som scenetekniker, og fikk opplæring i alle ledd i signalkjeden helt fra musikerens lydsignal, til lyd ut av høyttaler. Etter kort tid fikk jeg prøve meg på lydteknikeroppdrag, og lærte meg etterhvert de mange triksene som skal til for å kunne håndtere et hvert lydoppdrag på en like profesjonell måte. Jeg har lært av både musikere og teknikere jeg har jobbet sammen med gjennom årene. Jeg endte til slutt som leder for "lydgjengen", og hadde sådan ansvaret for alle konserter ved Meieriet i Sogndal, pluss ansvaret for vedlikehold  av utstyr og opplæring av nye teknikere. Dette var svært lærerikt. Spesielt med tanke på utarbeidelse av rutiner for å sikre effektivt arbeid, og at alle deler av anlegget fungerte optimalt til enhver tid.

Jeg har vært heldig, og har tidlig fått jobbe med svært profesjonelle musikere og crews. Dette har gitt meg tilgang til lærdom og rutiner som det er vanskelig å samle seg på selv en lang karriere.

I mange år regnet jeg meg selv som en "analogtekniker". Jeg ville ikke jobbe på disse moderne, digitale miksepultene. Til slutt måtte jeg bare bite det i meg, og kjøpte min første digitale miksepult. Etter mange år med digital mikser ser jeg at jeg har mye igjen for å ha jobbet så mye på analogt utstyr. En del rutiner er innarbeidet, og gjør at jeg kan jobbe svært raskt. Når jeg får bruke min egen mikser, er det svært få som kan jobbe like raskt, og få et like godt resultat, er jeg sikker på. Jeg landet først på en mikser fra PreSonus, da den er svært "analog-lik" i måten man jobber på den. Men jeg innså at jeg etterhvert måtte vurdere å bytte den ut, så i 2017 bestemte jeg meg for å gå videre. Etter lang tids leting og vurdering landet jeg på den nyeste mikseren til Allen & Heath, og var en av de aller første i verden som eide en slik da den ble lansert. Ingen har så langt angret på denne oppgraderingen. Det som før låt bra låter nå enda bedre.

Min filosofi er at "fornøyde musikere låter bedre". Mye av tiden går med til å følge opp musikerne, og sørge for at de har det bra på scenen. Jo bedre de føler seg der, jo bedre utgangspunkt får jeg å jobbe med. Og jo bedre utgangspunkt, jo lettere blir det å lage en miks som stemmer overens med både det musikerne ønsker å formidle, og det som publikum setter pris på å høre.

De siste årene har jeg studert mye de gamle opptakene fra 30-, 40- og 50-årene. Måten å bruke mikrofoner på, og måten å plassere dem på, har fascinert meg. Jeg jobber ofte etter tankegangen at "less is more". Bruker man rett mikrofon på rett plass, trenger man ikke bruke så mange, og det hele låter mye bedre. Spesielt gjelder dette jazzkonstellasjoner, storband og slikt, men jeg ser at jeg har mye igjen for denne tanken og erfaringen innen annen musikk, også. Min mening er at musikk i dag ofte blir overprodusert, og mister mye av dynamikken og "magien" som ligger i en enkel live-opptreden. Dette forsøker jeg å ha som grunnlag når jeg skrur lyd. Musikk gjør seg best live. Det er da kunsten blir skapt - disse øyeblikkene av pur musikalsk magi.

Etter min mening er lydteknikk ikke bare et fag. Det er også en utøvende kunst, på lik linje med det musikerne gjør. Kun ved å bruke teft, timing, erfaring og kunstnerisk sans kan man gjenprodusere musikernes intensjon gjennom høyttalerne. Hvis ikke blir det ikke virkelig god lyd.

J.O.